Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

ullape

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

søramerikansk ape med ullen pels, av slekta Lagothrix

skjeggape

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. indisk ape med lyst skjegg rundt andletet, Macaca silenus
  2. mann med stort (og ustelt) skjegg

silkeape

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

ape av familien Callithricidae (med silkemjuk pels)

gjøne

gjøna

verb

Opphav

norrønt ginna ‘dåre, lure’; samanheng med gine

Tyding og bruk

Døme
  • gjøne med nokon;
  • sitje og le og gjøne

etteraping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å etterlikne ukritisk eller fantasilaust;
jamfør ape (2
Døme
  • etteraping av utdaterte ideal;
  • etteraping av eldre sysken

etterapar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ukritisk eller fantasilaust etterliknar andre;
jamfør ape (2
Døme
  • han er ikkje anna enn ein etterapar utan kreativitet!

dyreape

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av dyr (1

Tyding og bruk

ape (1, 1) med smal nase og tettsitjande auge;
Cercopithecoidea
Døme
  • bavianar høyrer til dyreapene

byfant

substantiv hankjønn

Opphav

av by (1

Tyding og bruk

eldre nedsetjande nemning for bymann
Døme
  • ape etter byfanten

brølape, brøleape

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ape i slekta brølaper
  2. i fleirtal: slekt av vestaper der hannane kommuniserer med kraftige brøl;
    Alouatta

bavian

substantiv hankjønn

Uttale

baviaˊn

Opphav

frå lågtysk; eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: slekt av aper i familien dyreaper;
    Papio
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • din bavian!