Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
28
oppslagsord
krevjande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
krevje
Tyding og bruk
som krev stor innsats
;
vanskeleg
(1)
Døme
krevjande oppgåver
;
ein krevjande situasjon
;
ho hadde ei krevjande stilling
som stiller store krav
;
kresen,
vanskeleg
(2)
Døme
eit krevjande publikum
;
krevjande kundar
Artikkelside
krevje
krevja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
krefja
Tyding og bruk
be om noko på ein myndig måte
;
forlange at noko blir gjort, sett i verk
eller liknande
;
gjere krav på
Døme
krevje betaling
;
ha noko å krevje i buet
;
krevje lydnad
;
krevje retten sin
vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast
;
ha til føresetnad
Døme
arbeidet kravde mykje tid
;
huset krev mykje vedlikehald
vere skuld i eit stort tap
;
koste
(
1
I
, 3)
Døme
ulykka kravde fleire menneskeliv
Faste uttrykk
krevje inn
forlange at noko blir betalt
krevje inn skatt
;
laget kravde inn medlemspengar
krevje si kvinne
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje sin mann
100 reisedøgn i året krev si kvinne
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
krevje sitt
føre med seg visse krav eller utfordringar
eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside
retrettstilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stilling
(5)
som ein kan dra seg tilbake til frå ei meir krevjande stilling
Døme
sikre seg ei avtale om retrettstilling
Artikkelside
berre
4
IV
adverb
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
ikkje meir
eller
fleire enn
;
ikkje noko anna enn
;
einast, aleine
Døme
han er
berre
10 år gammal
;
det er ikkje lite
berre
det
;
det var
berre
moro
;
det er
berre
eg som kjem
;
eg har det
berre
bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
ho var flink, ho kunne
berre
ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår
eller
ynske
Døme
det skader ikkje å krangle når det
berre
ikkje kjem til slagsmål
;
den som
berre
er dum nok, trur på kva det skal vere
;
hadde vi
berre
hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding
eller
eit påbod:
Døme
berre
kom inn!
det er
berre
å forsvinne
Faste uttrykk
berre blåbær
noko som er lite å bry seg om
;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett
;
krevjande
Artikkelside
ikkje berre berre
Tyding og bruk
ikkje så heilt lett
;
krevjande
;
Sjå:
berre
Artikkelside
mest
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mestr
Tyding og bruk
størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
Ole har mest pengar av dei
;
det er Oslo som har mest folk
brukt som
substantiv
:
størstepart
det meste av tida
brukt som
adverb
: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
halde seg mest heime
brukt til å lage
superlativ
(
1
I)
av somme
adjektiv
Døme
mest kjend
;
mest krevjande
;
mest sannsynleg
brukt som
adverb
, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
mest alle
;
mest vaksen
;
mest alltid
;
det regna mest kvar dag
;
det kan eg mest ikkje tru
;
det var mest så han fraus
Faste uttrykk
for det meste
i dei fleste tilfelle
;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Tyding og bruk
på ein stad som ligg høgare enn ein annan
;
motsett
nede
(1)
Døme
oppe på taket
;
oppe i lufta
;
oppe under mønet
;
her oppe
;
eit vindauge langt oppe på veggen
;
sola er oppe
plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
Døme
langt oppe på rangstigen
;
ho var godt oppe i 30-åra
ståande
Døme
han datt, men var snart oppe att
stått opp frå senga
;
ikkje i seng
Døme
vere tidleg oppe om morgonen
;
dei sit lenge oppe om kvelden
inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
Døme
oppe i eit fat
open
(1)
Døme
døra stod oppe
på ein stad lenger framme
Døme
stå oppe ved scena
lenger inn i landet
;
nord
Døme
oppe i dalen
;
bu oppe i Finnmark
til drøfting eller handsaming
Døme
saka har ikkje vore oppe ennå
involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
Døme
vere oppe til eksamen
;
stå midt oppe i arbeidet
;
partiet er oppe i ein krevjande situasjon
på eit normalt (godt) nivå
;
ved like
Døme
halde folketalet oppe
;
halde interessa oppe
;
dei heldt motet oppe
i funksjon
Døme
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
Artikkelside
lett musikk
Tyding og bruk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
;
Sjå:
lett
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
månelanding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
landing med romfartøy på månen
Døme
den første månelandinga var i 1969
i overført tyding: gjennomføring av eit stort og krevjande prosjekt
Døme
teknologisk sett er dette ei månelanding
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100