Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 197 oppslagsord

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Tyding og bruk

  1. frose vatn, frosen væske
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • mesteparten av Grønland er dekt med is;
    • hendene hennar var kalde som is
  2. Døme
    • wiskey med is
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Døme
    • isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar;
    • gå gjennom isen
  4. Døme
    • ha is til dessert;
    • is er godt når det er varmt

Faste uttrykk

  • bryte isen
    vinne over motsetning, misstemning eller liknande
  • leggje noko på is
    leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
  • skyte is
    om frosne ting, til dømes matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn

ise

isa

verb

Opphav

norrønt ísa

Tyding og bruk

  1. fryse, bli til is
    Døme
    • ise til botnar
  2. dekkje med is;
    bli dekt av is
    Døme
    • båten var ist over det heile;
    • vengene på flyet hadde lett for å ise;
    • det iser under skiene;
    • skiene iser
  3. leggje ned i is
    Døme
    • fisken blir ist i kasser
  4. blåse iskaldt
    Døme
    • vinden iste kaldt
  5. skape ei iskald kjensle;
    gå iskaldt gjennom, kulse
    Døme
    • frosten iser gjennom dei;
    • det iser i tennene

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is (til dømes frå eit kjøleskap)
  • ise ned
    bli tyngd ned av is (til dømes om båt)

grop 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med grov (3

Tyding og bruk

  1. grovmale korn, grøpp
  2. klumpete masse (til dømes is i vatn, smør i rømme)

gletsjer

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av latin glacies ‘is’; jamfør fransk glacier og glasial

Tyding og bruk

glattis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. glatt is (på bakken)
    Døme
    • brekke lårhalsen på glattisen;
    • utforkøyring på glattisen
  2. i overført tyding: vanske, lei stode
    Døme
    • kome på glattisen;
    • la seg lokke ut på glattisen

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur

rimtuss, rimtusse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrímþurs; jamfør rim (2 og tuss

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: jotun som levde mot nord i is og snø

randform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rund form (6) med hol i midten, til kake, pudding eller is

istid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidbolk med så kaldt klima at store landområde blir dekte av is
    Døme
    • den siste istida slutta for om lag 10 000 år sidan
  2. i overført tyding: tid med motsetnader mellom nasjonar, politiske grupper eller liknande
    Døme
    • den stalinistiske istida i Sovjetunionen

nedsmelting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at is smelter ned
    Døme
    • nedsmelting av isen rundt polane
  2. det at reaktorkjernen bli overoppheta og smelter ved ei kjernekraftulykke
    Døme
    • kjernefysisk nedsmelting