Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

psykisk

adjektiv

Uttale

syˊkisk; psyˊkisk

Tyding og bruk

som gjeld sjelelivet;
til skilnad frå fysisk (4)
Døme
  • han var heilt knekt, både fysisk og psykisk;
  • ho har vore utsett for eit sterkt psykisk press;
  • dei har psykiske lidingar

psykosomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld samspelet mellom kropp og sinn;
med fysiske symptom som delvis har ei psykisk årsak
Døme
  • psykosomatisk sjukdom;
  • psykosomatiske symptom

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse; psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Tyding og bruk

  1. alvorleg psykisk forstyrring med brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
  2. uroleg sinnstilstand i ei gruppe som gjer henne sterkt mottakeleg for suggesjon
    Døme
    • det oppstod ein kollektiv psykose i forsamlinga

psykoanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. system av teoriar som legg særleg vekt på at undermedvitne konfliktar og opplevingar i barndomen har innverknad på psykisk helse
  2. metode til å lækje psykiske lidingar ved å finne fram til fortrengde konfliktar
    Døme
    • han gjekk i psykoanalyse

psykogen

adjektiv

Opphav

av psyko- og -gen (2

Tyding og bruk

av psykisk opphav;
som skriv seg frå sjelelivet
Døme
  • psykogene faktorar

overgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

fysisk eller psykisk krenking av ein svakare eller forsvarslaus part eller av denne parten sine rettar
Døme
  • stogge overgrepa mot sivilfolket

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

mental

adjektiv

Opphav

av latin mens ‘sjel’

Tyding og bruk

  1. som gjeld sjelelivet;
    åndeleg, psykisk
    • mental helse;
    • den mentale tilstanden i folket
  2. brukt som adverb
    • vere mentalt førebudd på noko

aldri bli menneske att

Tyding og bruk

etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten;

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laga etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; %jf; norm

Tyding og bruk

  1. Døme
    • følgje normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengd;
    • det normale for alderen
    • brukt som adverb:
      • svangerskapen varer normalt 40 veker
  2. som har fulle åndsevner;
    tilrekneleg, psykisk frisk
    Døme
    • ho er ikkje heilt normal
  3. om linje: loddrett