Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

kven 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvenir

Tyding og bruk

person som ættar frå finske innvandrarar til Nord-Noreg på 1700- og 1800-talet;
jamfør kvensk (1
Døme
  • kvenane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

kven 2

pronomen

Opphav

norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva

Tyding og bruk

særleg om personar:
  1. brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kven er det?
    • kven har gjort det?
    • kven såg du?
    • kven skal du til?
    • kven sitt hus er det?
    • kven (var det) som kom?
  2. brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho visste kven syndaren var
  3. brukt som ubunde relativord:
    Døme
    • spør kven du vil;
    • kurset er for kven som helstfor alle

Pål

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

rasehygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrkje visse arveeigenskapar i ei befolkning, mellom anna ved å prøve å kontrollere kven som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

priskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skarp konkurranse om kven som kan selje til lågast pris

pleti

substantiv ubøyeleg

Opphav

jamfør kreti

Faste uttrykk

  • kreti og pleti
    kven som helst;
    alle slags folk

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merke sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • merke opp ein stig;
    • merke av på lista kven som er til stades
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

Per og Pål

Tyding og bruk

kven som helst;
Sjå: Per

Per

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin Petrus; av gresk Petros, av petra ‘fjellknaus’

Faste uttrykk

oppfinne

oppfinna

verb

Tyding og bruk

Døme
  • kven oppfann demokratiet?
  • fjernsynet var ikkje oppfunne den gongen