Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 255 oppslagsord

fartøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk opphavleg ‘greie til å fare i’; jamfør tøy (2

Tyding og bruk

større farkost, særleg til bruk på vatn

ruff 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk

Tyding og bruk

overbygnad på fartøy, brukt til bustadrom for mannskapet

runner

substantiv hankjønn

Uttale

rønˊner

Opphav

frå engelsk ‘løpar’

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som lokkar sjøfolk i land frå eit fartøy, får tak i kundar til vertshus eller liknande

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (2, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

rekkje 2, rekke 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. langt, tilskore trestykke, nytta som byggjemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å hengje eller setje noko på;

reketrålar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør trålar

Tyding og bruk

fartøy som trålar etter reker

ratt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rat ‘hjul’

Tyding og bruk

styrehjul på fartøy eller køyretøy
Døme
  • føraren vrir på rattet

Faste uttrykk

  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • ha ei hand på rattet
    vere med og bestemme

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

firmasting, firemasting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

firmasta fartøy;

maste, mastre 1

masta, mastra

verb

Tyding og bruk

reise mast (1) på eit fartøy