Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

votum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘løfte, ønske’, av vovere ‘love høytidelig’

Betydning og bruk

stemme avgitt i avstemning (med muntlig eller skriftlig begrunnelse);
resultat av avstemning
Eksempel
  • avgi votum;
  • dissenterende votum
Artikkelside

votere

verb

Opphav

gjennom engelsk eller fransk, fra middelalderlatin, av latin votum ‘løfte, ønske’; jamfør votum

Betydning og bruk

holde avstemning;
Eksempel
  • votere for noe;
  • votere mot noe;
  • de voterte over forslaget

Faste uttrykk

  • votere inn
    stemme inn (i et parti, styre eller lignende)
    • hun ble votert inn på tredje plass
  • votere ned
    stemme over og forkaste
Artikkelside

stemme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lyd som kommer fra taleorganene til mennesker;
    Eksempel
    • høre en kjent stemme;
    • skjelve i stemmen;
    • ha en praktfull stemme;
    • en indre stemme
  2. (person eller instrument som har et) enstonig parti i flerstemmig sang eller samspill
    Eksempel
    • stemmene i et orkester
  3. votum som avgis ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • avgi stemme;
    • telle stemmer;
    • bli valgt til formann med 27 mot 11 stemmer

Faste uttrykk

  • gi stemme til
    • formidle på vegne av (noen)
      • gi stemme til de som blir oversett
    • framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm;
      stemmelegge
      • han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside

votiv-

i sammensetning

Opphav

av latin votivus, av vovere ‘avgi løfte’; beslektet med votum

Betydning og bruk

som er lovet eller gitt som takk til en gud, en helgen eller en helligdom;
i ord som votivfunn og votivgave
Artikkelside

særvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig votum (som er forskjellig fra flertallet);
dissenterende votum
Artikkelside

førstvoterende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: person (for eksempel høyesterettsdommer) som avgir sitt votum først
Artikkelside

mistillitsvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vedtak i en (parlamentarisk) forsamling om at den ikke lenger har tillit til regjeringen, styret eller lignende;
jamfør votum
Eksempel
  • få mistillitsvotum;
  • statsråden gikk av etter mistillitsvotum
Artikkelside