Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

vom

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vomb

Betydning og bruk

  1. magesekk hos dyr;
    den fremste og største av de fire magesekkene til drøvtyggere
    Eksempel
    • vomma ligger på venstre side i bukhulen
  2. mageparti hos menneske;
    ofte nedsettende: (stor) magesekk hos menneske
    Eksempel
    • ølvom;
    • fylle vomma
Artikkelside

mage 1, mave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Betydning og bruk

  1. sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen;
    Eksempel
    • kua har fire mager
  2. fellesbetegnelse for magesekk og tarmkanal
    Eksempel
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Eksempel
    • ha dårlig mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • løs mage
  4. overkroppens forside mellom brystet og underlivet;
    Eksempel
    • ligge på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særlig på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Eksempel
    • begynne å få mage;
    • kvinner med barn i magen
  6. i overført betydning: område i mageregionen, der en synes å merke følelser som spenning, uro og lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug i magen;
    • det kribler i magen;
    • det knøt seg i magen;
    • barn som går med en klump i magen og gruer seg til jul

Faste uttrykk

  • gå med en … i magen
    ha ambisjoner om å bli (det nevnte)
    • studenter som går med en gründer i magen
  • ha is i magen
    være kald og rolig i en kritisk situasjon;
    ikke miste fatningen;
    holde hodet kaldt
  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

løypemage

substantiv hankjønn

Opphav

av løype (3

Betydning og bruk

fjerde og bakerste mage hos drøvtyggere;
Artikkelside

bladmage, bladmave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den tredje av de fire magene drøvtyggerne har;
Artikkelside

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Betydning og bruk

  1. (pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
  2. sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
    jamfør blåsebelg og smiebelg
    Eksempel
    • dra belgen i smia
  3. del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
    Eksempel
    • belgen på et orgel;
    • dra belgen på trekkspillet
  4. noe som ligner en belg (2)
    Eksempel
    • belgen på et gammelt fotografiapparat
  5. kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
  7. midtstykke i en trål (1
Artikkelside