Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

vogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagn

Betydning og bruk

  1. kjøretøy med overstell som hviler på minst én aksling med hjul på hver side
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sette seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • en av vognene på togsettet
  2. Eksempel
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller være) til overs
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon

tandem 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som tandem (1

Betydning og bruk

  1. forspann av to eller flere trekkdyr (for eksempel hester) der dyra er spent over to rader
  2. fallskjermhopping der to personer er festet til samme fallskjerm;
  3. to personer som opererer sammen;
    Eksempel
    • tandemet briljerte med sitt gode samarbeid

Faste uttrykk

  • i tandem
    i tospann;
    sammen med
    • fungere i tandem;
    • USA handler i tandem med Europa

tankvogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bil eller vogn med fast tank til å frakte væske eller masse i

spenne fra

Betydning og bruk

løsne (særlig hest fra vogn);
Se: spenne
Eksempel
  • spenne fra hesten og sette den på stallen

lesse på

Betydning og bruk

legge lass på (bil, vogn eller lignende);
Se: lesse

lesse av

Betydning og bruk

ta lass av (bil, vogn eller lignende);
Se: lesse

bårevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. plate med understell med hjul på, for eksempel brukt på sykehus til å frakte døde på
  2. vogn brukt til å frakte kister på en gravplass
  3. vogn trukket av hest og med plass til en kiste

vannvogn, vassvogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. vogn til å transportere vann med
  2. vogn til å vanne gate, vei med;
    i overført betydning:

Faste uttrykk

  • være på vannvogna
    holde seg unna alkohol

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap, miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe(n);
    • tape noe(n) av synemiste øyekontakten med ; se syn;
    • tape terrengbli drevet tilbake, miste oppslutning;
    • ikke være tapt bak en vognse vogn
  2. lide nederlag, bli slått
    Eksempel
    • tape en krig, en sak, en cupkamp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den tapende part
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • hun har tapt seg;
    • foredraget taper seg på trykk;
    • tråkket tapte seg i urable borte, utydelig;
    • hun har tapt seg flere kilogått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • tape seg
    • forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    • bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene

spenne 3

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Betydning og bruk

støte til med foten;
Eksempel
  • spenne og slå;
  • spenne imot med beina

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    forsøke å ødelegge for en annen
    • været spenner bein for turplanene;
    • rapporten kan spenne bein under det vi står for
  • spenne fra
    løsne (særlig hest fra vogn)
    • spenne fra hesten og sette den på stallen
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det