Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

viv

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt víf, opphavlig trolig ‘innsvøpt’, beslektet med vifte

Betydning og bruk

poetisk, spøkefullt: hustru, kone;

Eksempel

få seg en viv

vivendel, vedvendel

substantiv hankjønn

Uttale

også vivenˊdel

Opphav

norrønt viðvindill, førsteleddet I ved; jamfør vindel

Betydning og bruk