Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

viv

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt víf, opphavlig trolig ‘innsvøpt’, beslektet med vifte

Betydning og bruk

poetisk, spøkefullt: hustru, kone;

Eksempel

få seg en viv

vivace

adverb

Uttale

vivaˋtsje

Opphav

fra italiensk; av latin vivere ‘leve’

Betydning og bruk

i musikk livlig