Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vestgoter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: gotere som i folkevandringstiden grunnla et rike i Spania, men bukket under for maurerne (i 711 e.Kr.);
jamfør goter og østgoter

østgoter, austgoter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av germansk folkestamme som grunnla et rike nord for Svartehavet (omkring 150–550 e.Kr.);
jamfør goter og vestgoter