Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vestavind

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vind fra vest (2, 1)
Eksempel
  • vestavind og regn
Artikkelside

føn

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘vestavind’

Betydning og bruk

  1. varm, nedstigende vind fra lesiden av fjell
    Eksempel
    • luftstrømmer fra vest gir skyer og nedbør på vestsiden og mild føn på østsiden
  2. tørking og forming av hår med føner
    Eksempel
    • en dameklipp inkluderer vask og føn
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
Artikkelside

sefyr

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. (mild) vestavind
  2. glatt, fintrådet, mønstret bomullsstoff
Artikkelside