Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

veltalenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel

være kjent for sin veltalenhet

talekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å kunne ordlegge seg godt;

veltalenhet, retorikk (1)

retorikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være dyktig til å ordlegge seg;
talekunst, veltalenhet
lære om retorikk (1)

oratorisk

adjektiv

Opphav

av orator og -isk

Betydning og bruk

som har med veltalenhet å gjøre;

Eksempel

talen var et oratorisk mesterstykke

retor

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i det gamle Hellas og Roma: lærer i veltalenhet;