Bokmålsordboka
retor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en retor | retoren | retorer | retorene |
Opphav
fra greskBetydning og bruk
i det gamle Hellas og Roma: lærer i veltalenhet;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en retor | retoren | retorer | retorene |