Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
veke
,
veike
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
tråd, strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i lys
eller
lampe og brenner med klar flamme
Artikkelside
veik
,
vek
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veikr
;
beslektet
med
vike
(
1
I)
Betydning og bruk
svak
Eksempel
ha en
veik
rygg
;
veik
i knærne
;
være
veik
og sykelig
;
ha en
veik
karakter
;
en
veik
regjering
Artikkelside