Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

veikant, vegkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant, side av vei (med skråningen mot veigrøfta)
Eksempel
  • stå i veikanten;
  • se opp for løse veikanter

føringskant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

støpt kant eller rekke av betongblokker langs veikant for å hindre utforkjøring

yttersving

substantiv hankjønn

Opphav

av ytter-

Betydning og bruk

ytterste og videste sving langs veikant eller på idrettsbane;
til forskjell fra innersving

Faste uttrykk

  • ta yttersvingen
    svinge i den ytterste kanten av veien eller banen

stabbestein

substantiv hankjønn

Opphav

av stabbe (1

Betydning og bruk

stor stein oppsatt i veikant (på bratte steder)