Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. fastsette, bestemme vekten
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke, et brev;
    • veie seg hver morgen;
    • veie opp 5 kg poteter
    • i overført betydning:
      • veie flere hensyn mot hverandre
    • korrigere for systematiske feil og skjevheter
      • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
  2. ha en viss vekt
    Eksempel
    • pakka veier 2 kg;
    • veie over 70 kg
    • i overført betydning:
      • hennes mening veier tungt;
      • alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe

vegn

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med norrønt vega ‘drepe’

Betydning og bruk

fangstredskap til fiske
Eksempel
  • holde både båt og vegn

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

refleksivt:;
sette seg imot, nekte, avslå;
kvi (seg for)
Eksempel
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å stille til valg;
  • ta imot tilbudet etter å ha vegret lenge;
  • vegre å ta til seg næring

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vǫgn femininum, av vega ‘drepe’

Betydning og bruk