Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vattere

verb

Opphav

etter fransk

Betydning og bruk

legge vatt som mellomlag
  • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • en frakk med vattert fôr;
    • vatterte skuldrer

vatt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, nederlandsk, fra middelalderlatin wadda; kanskje opphavlig arabisk batin ‘(vattert) fôr’

Betydning og bruk

  1. (plate av) løst sammenspunne (bomulls)fibrer
    Eksempel
    • glassvatt;
    • rense et sår med vatt og jod;
    • pynte juletreet med vatt;
    • isolere med vatt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • pakke meningene inn i vattuttale seg varsomt