Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

varte

verb

Opphav

fra tysk ‘passe, stelle’; beslektet med var (

Betydning og bruk

servere; stå til tjeneste (for), i uttrykk som

Eksempel

varte opp;
varte opp ved bordet;
varte opp gjestene;
kreve å bli vartet opp sent og tidlig;
varte opp med kaffe og kaker;
laget vartet opp med glimrende spill

serveringsdame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dame som varter opp på kafé, restaurant eller lignende