Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

utbetale

verb

Betydning og bruk

gi ut penger som lønn, godtgjøring, erstatning eller lignende
Eksempel
  • forsikringsselskapet utbetaler hele forsikringssummen

bankgaranti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

garanti (1) fra en bank (2, 1) om å utbetale et beløp til kreditor dersom bankkunden ikke selv kan innfri sine økonomiske forpliktelser
Eksempel
  • stille bankgaranti som sikrer gjennomføring;
  • tapet dekkes av bankgarantien

utbetaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utbetale
    Eksempel
    • utbetaling av pensjon
  2. sum som utbetales
    Eksempel
    • kvittere for utbetalingen

sjekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk av check ‘kontrollere’, egentlig om kontrollkupongen som anvisningen rives fra

Betydning og bruk

skriftlig anvisning til en bank om å utbetale et visst beløp
Eksempel
  • skrive ut en sjekk;
  • utstede en sjekk;
  • krysset sjekkse krysse (1

remburs

substantiv hankjønn

Uttale

ramburˊs

Opphav

fra fransk; se rembursere

Betydning og bruk

betalingsmåte ved vareinnkjøp fra utlandet der kjøperen treffer avtale med en bank på selgerens bosted om å utbetale beløpet
Eksempel
  • åpne remburs

etterbetale

verb

Betydning og bruk

utbetale på etterskudd, for eksempel ved feil betaling eller regulering av lønn;
betale etter at et oppdrag er utført, en vare er overlevert eller lignende
Eksempel
  • etterbetale 3000 kr i skatt