Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

urin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med gresk uron, egentlig ‘vann’

Betydning og bruk

væske som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr, piss

urea

substantiv ubøyelig

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; beslektet med urin

Betydning og bruk

sluttprodukt ved nedbrytingen av nitrogenholdige stoffer i kroppen (som dannes i leveren og skilles ut i urinen)

sukker

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og italiensk; fra arabisk, opprinnelig fra et indisk språk

Betydning og bruk

  1. næringsmiddel med søt smak som utvinnes av visse planter eller framstilles syntetisk
    Eksempel
    • ha sukker i teen;
    • strø sukker på grøten
  2. Eksempel
    • ha sukker i urinen

urinblære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blære der urinen samles før den blir tømt ut gjennom urinrøret

urinrør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kanal som leder urinen fra urinblæra og ut av kroppen

urinleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rør som leder urinen fra nyren til urinblæra

hematuri

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blod i urinen

nyrebekken

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

traktformet organ som leder urinen fra nyren til urinlederen

eggehvite, eggekvite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. klar, vannrik masse mellom skallet og plommen i et egg
    Eksempel
    • stivpisk eggehvitene
  2. Eksempel
    • eggehvite i urinen