Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

unnfange

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk empfangen ‘motta’

Betydning og bruk

  1. bli svanger med, gi liv til
    Eksempel
    • hun unnfanget barnet på reisen;
    • pass.: barnet ble unnfanget på reisen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • da unnfanget kunstneren ideen til sitt storverk

unnfangelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å unnfange, befruktning
Eksempel
  • hos visse folkeslag regner en levetiden fra og med unnfangelsen