Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

underklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det lag av befolkningen som er dårligst stilt sosialt;
    motsatt overklasse
  2. undergruppe, underavdeling

overklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samfunnsklasse som har den ledende stilling i et lands økonomiske og sosiale liv;

middelstand 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: samfunnslag mellom overklasse og underklasse

fellesnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn (1) som er felles for to eller flere gjenstander eller begreper
    Eksempel
    • pasta er et fellesnavn på hundrevis av ulike varianter
  2. i språkvitenskap: underklasse av substantiv som betegner en gjenstand, et begrep, et vesen eller lignende;
    til forskjell fra egennavn

under-

i sammensetning

Betydning og bruk

som første ledd i sammensetninger
  1. om nederste del:
    Eksempel
    • underarm, underkant, underklasse
  2. om noe som er nedenfor eller innenfor:
    Eksempel
    • underetasje, underkøye; underskjørt
    • i overført betydning:
      • underbevissthet
  3. om underordning:
    Eksempel
    • underart, underavdeling, underdirektør, underkue
  4. om (for) lav grad:
    Eksempel
    • underbemannet, undermåls, underskudd, undervurdere
  5. med avbleket betydning:
    Eksempel
    • underfundig, underholde, underrette, underslå