Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
underfundig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
under
(
2
II)
og
foreldet
fundig
‘listig’
Betydning og bruk
som skjuler noe, fordekt, lur
Eksempel
et
underfundig
smil
Artikkelside
smil
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
smile
Eksempel
ansiktet lyste opp i et stort
smil
;
sende noen et lurt, underfundig smil
;
svaret kalte på
smilet
;
dra på smilet
;
hun trakk på smilet
Faste uttrykk
smilet i hverdagen
humøret, gleden
Artikkelside
skjegg
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skegg
, av
skaga
‘rage fram’
Betydning og bruk
hår på lepper, hake
eller
kinn på menneske
Eksempel
le, smile i
skjegget
–
le, smile lurt, underfundig
hakehår på visse dyr
Eksempel
bukke
skjegg
skjegglignende utvekst
torsken har
skjegg
lange og tette hår på plante
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli voksen
med skjegget i postkassa
være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
;
bli lurt
mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
mumle i skjegget
tale lavt og utydelig
Artikkelside
rev
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
refr
Betydning og bruk
rovdyr som hører til hundefamilien
Eksempel
mikkel
rev
som etterledd i ord som
blårev
fjellrev
rødrev
lur person
Eksempel
være en listig
rev
;
en gammel
rev
Faste uttrykk
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
ha en rev bak øret
Betydning og bruk
være lur eller underfundig
;
Sjå:
øre
,
rev
Artikkelside
subtil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, opprinnelig ‘fint vevd’
Betydning og bruk
spissfindig
,
underfundig
Eksempel
påvirke på en subtil måte
Artikkelside
underfundighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være underfundig
underfundig påfunn
Artikkelside
dobbeltbunn
,
dobbeltbotn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bunn av to lag (med rom imellom)
Eksempel
det er innført påbud om dobbeltbunn på skip
noe som kan tolkes på to måter
Eksempel
en tekst med underfundig dobbeltbunn
Artikkelside
lønsk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
løyne
;
påvirket av
lumsk
Betydning og bruk
fordekt, underfundig, hemmelighetsfull
Eksempel
et
lønsk
blikk
brukt som
adverb
smile
lønsk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100