Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ualminnelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er alminnelig;
uvanlig
Eksempel
  • en ualminnelig viljestyrke
  • brukt som adverb:
    • en ualminnelig tørr sommer

begavet med

Betydning og bruk

utrustet med;
Eksempel
  • hun er begavet med en ualminnelig god hukommelse

begavet, begava

adjektiv

Uttale

begaˊvet

Opphav

fra tysk , av foreldet begave; av gave

Betydning og bruk

Eksempel
  • en begavet student;
  • være mindre begavet

Faste uttrykk

  • begavet med
    utrustet med
    • hun er begavet med en ualminnelig god hukommelse

overvettes

adverb

Opphav

norrønt yfirvættis, av yfir ‘over’ og vætt ‘vekt’

Betydning og bruk

ualminnelig, svært
Eksempel
  • en overvettes høy pris;
  • huset var ikke så overvettes fint

fenomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av phainesthai ‘vise seg’

Betydning og bruk

  1. det som oppfattes av sansene, i motsetning til ‘tingen i seg selv’, foreteelse
    Eksempel
    • som fenomen betraktet;
    • et universelt fenomen;
    • nordlys er et vanlig fenomen i Nord-Norge;
    • fenomenenes verden
  2. noe merkelig og ualminnelig
    Eksempel
    • hun er et fenomen til å strikkeoppsiktsvekkende dyktig;
    • fenomenet hildring

overmåte

adverb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘som er over det rette eller passende målet’

Betydning og bruk

i svært stor grad;
Eksempel
  • hun er overmåte dyktig;
  • en overmåte viktig sak

overlag 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt ofrliga

Betydning og bruk

Eksempel
  • en overlag fin hest

overordentlig

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin extraordinarius

Betydning og bruk

  1. utenfor den vanlige orden;
    Eksempel
    • et overordentlig storting
  2. brukt som adverb: ualminnelig
    Eksempel
    • pressen har overordentlig stor makt

enorm

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; av latin ex- ‘utenfor’ og norma ‘regel’

Betydning og bruk

ualminnelig stor;
Eksempel
  • enorme summer;
  • enorme mengder gass;
  • en enorm skuffelse;
  • enorme ødeleggelser
  • brukt som adverb
    • øke enormt;
    • være enormt takknemlig;
    • hun ble enormt populær

engel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt engill, av gresk angelos ‘budbærer’; jamfør evangelium

Betydning og bruk

  1. himmelsk vesen som tjener Gud
    Eksempel
    • engelen Gabriel;
    • en lysets engel
  2. person som kommer til og redder noe eller noen;
    Eksempel
    • en reddende engel;
    • opptre som noens gode engel
  3. ualminnelig snill og tålmodig person
    Eksempel
    • å, du er en engel
  4. vesen som tjener djevelen
    Eksempel
    • en Satans engel;
    • mørkets engel