Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (

Betydning og bruk

stikke, piple, sive (ut)

Eksempel

klærne tyter ut av kofferten;
han klemte på bæret så saften tøt ut

tøyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som norske dialekter tytte ‘jente’

Betydning og bruk

løsaktig kvinne