Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

tusj

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av fransk toucher, egentlig ‘berøre’

Betydning og bruk

  1. (opphavlig svart) type blekk

tusje

verb

Betydning og bruk

tegne eller fargelegge med tusj

rissefjær, rissefjør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redskap brukt til å streke opp linjer med tusj

tusjpenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

penn som inneholder tusj

touche 1

substantiv hankjønn

Uttale

tusj

Opphav

tysk ‘dump lyd’, oppfattet som fransk touche ‘berøring’

Betydning og bruk

  1. kunstmalers penselstrøk, fargegivning

tatovere

verb

Opphav

gjennom tysk tätowieren; fra engelsk tattoo, av polynesisk tatau ‘tegn, maleri, tegning’

Betydning og bruk

prikke eller risse varige bilder, bokstaver eller mønstre inn i huden ved hjelp av et skarpt redskap og tusj, sot eller lignende