Bokmålsordboka
fanfare
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fanfare | fanfaren | fanfarer | fanfarene |
Opphav
fra fransk; lydordBetydning og bruk
trompet- eller hornsignal, brukt i militærmusikk, som hyllingstegn og lignende