Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

nødtørft

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt turft ‘trang, behov’; jamfør turve og tarv

Betydning og bruk

naturlig trang eller behov

Faste uttrykk

forrette sin nødtørft
gjøre sitt fornødne