Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

turban

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tulipan; gjennom tyrkisk fra persisk

Betydning og bruk

orientalsk hodeplagg for menn, som består av et tøystykke som er viklet om hodet

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; fra tyrkisk og persisk ‘turban’

Betydning og bruk

løkplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeformede blomster