Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tilhold

substantiv intetkjønn

Opphav

av holde

Betydning og bruk

  1. mest foreldet: pålegg, ordre

tilholde

verb

Betydning og bruk

foreldet: pålegge
Eksempel
  • tilholde en å gjøre noe

oppholde seg

Betydning og bruk

være (på et sted);
befinne seg;
ha tilhold;
Eksempel
  • hun oppholder seg i utlandet for tiden

oppholde

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg skal ikke oppholde deg lenge;
  • oppholde noen med snakk

Faste uttrykk

  • oppholde seg
    være (på et sted);
    befinne seg;
    ha tilhold
    • hun oppholder seg i utlandet for tiden

hazara

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hører til en folkegruppe med tilhold hovedsakelig i Afghanistan

uteliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tilhold utenfor hjemmet på restauranter eller lignende

tuftefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i folketroen: overnaturlige vesener med tilhold ved husene, tussefolk, underjordiske

tilholdssted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der en holder til, oppholdssted, tilhold
Eksempel
  • ha sitt tilholdssted langt til skogs;
  • kafeen er blitt et tilholdssted for arbeidsledig ungdom

bo 3, bu 5

verb

Opphav

jamfør dansk bo; norrønt búa

Betydning og bruk

  1. ha hjemmet sitt (på et sted);
    ha fast tilhold;
    holde til
    Eksempel
    • hvor bor du?
    • bo på hybel;
    • bo i utlandet;
    • bo sammen med noen;
    • bo hos kjente;
    • bo godt i ferien
  2. finnes (i en person);
    skjule seg
    Eksempel
    • ingen forstod hva som bodde i henne

Faste uttrykk

  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo