Avansert søk

158 treff

Bokmålsordboka 158 oppslagsord

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    Eksempel
    • Gud er verken romlig eller tidlig
  2. som hender i god tid;
    som ligger før eller nær begynnelsen av noe
    Eksempel
    • et tidlig nummer i rekken;
    • en tidlig utgave;
    • tidlig morgen;
    • i dag, i morgen tidlig;
    • i hennes tidligste ungdom;
    • i tidligere tider;
    • en tidligere kollega;
    • tidlig (fra arbeidet);
    • tidlige grønnsaker;
    • bli tidlig voksen
  3. som adverb: om kort tid, snart
    Eksempel
    • hvor tidlig går første tog?
    • vi får svar tidligst til uka;
    • han flyttet tidlig hjemmefra;
    • være tidlig ute;
    • tidlig på dagen

Faste uttrykk

  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig

kvelde

verb

Opphav

norrønt kvelda

Betydning og bruk

  1. bli kveld;
    mørkne
    Eksempel
    • det kveldet alt da vi dro;
    • det kveldes
  2. slutte arbeidet for dagen;
    gå til ro for kvelden
    Eksempel
    • de gamle har kveldet
  3. spise kveldsmat
    Eksempel
    • vi kveldet tidlig
  4. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • nå har han kveldet
  5. i overført betydning: slutte å virke
    Eksempel
    • bilen har kvelda

yngre

adjektiv

Opphav

kompartiv av ung; jamfør yngst

Betydning og bruk

  1. av lavere alder
    Eksempel
    • jeg er to år yngre enn deg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikke gammel;
    nokså ung
    Eksempel
    • en yngre mann
    • brukt som substantiv:
      • de yngre var også med
  3. som utgjør en tidlig fase i livet
    Eksempel
    • i sine yngre dager drev de med turn

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter navn; den yngste av to med samme navn (ofte far og sønn);
    forkortet d.y.
    • Ole Olsen den yngre

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vårsvært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres

våkne, vakne

verb

Opphav

norrønt vakna

Betydning og bruk

  1. bli våken
    Eksempel
    • våkne tidlig om morgenen;
    • våkne ved den minste lyd
    • bli fullt bevisst
      • våkne av narkosen
  2. begynne å gjøre seg gjeldende;
    livne til
    Eksempel
    • lærelysten våknet i henne;
    • nå må folket våkne!reise seg til handling;
    • om våren våkner naturen til nytt liv
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en våknende interesse for noe;
      • en våknende samvittighet

voksen

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, perfektum partisipp av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling
    Eksempel
    • tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • bare for voksne;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • oppføre seg som en voksen;
    • en voksen porsjon suppestor
  2. skapt med hensyn til vekst
    Eksempel
    • fullvoksen, halvvoksen, velvoksen

Faste uttrykk

  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst at hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

varte

verb

Opphav

fra tysk ‘passe, stelle’

Faste uttrykk

  • varte opp
    • servere (1)
      • varte opp gjestene;
      • varte opp med kaffe og kaker
    • stå til tjenste for;
      hjelpe, assistere
      • kreve å bli vartet opp sent og tidlig
  • varte opp med
    by på;
    yte
    • laget vartet opp med glimrende spill

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte forekommer
    Eksempel
    • et vanlig syn;
    • et vanlig ord;
    • et vanlig navn;
    • vanlig måte;
    • en vanlig reaksjon;
    • det var som vanlig fullt
  2. som er, skjer etter vanen
    Eksempel
    • kjøre den vanlige veien;
    • gå hjem til vanlig tid
  3. Eksempel
    • det er varmere enn vanlig;
    • vanlige folk;
    • vanlige klær;
    • vanlig takst

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning