Avansert søk

72 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang

terrengløype

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

løype (1, 2) for terrengløp eller for kjøring i (ulendt) terreng

terrengløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) i vekslende terreng;
til forskjell fra gateløp (1) og baneløp

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
    Eksempel
    • veien går gjennom terrasser med vinranker
  2. uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør terrassehus
    Eksempel
    • sitte på terrassen;
    • nyte utsikten fra terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

ugrei

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er vanskelig å få oversikt over;
    innfløkt, innviklet;
    rotete, uklar
    Eksempel
    • det var dårlig vær og ugreit terreng;
    • en ugrei framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke ugreit
  2. ikke bra;
    problematisk, betenkelig
    Eksempel
    • en ugrei situasjon;
    • ugrei oppførsel;
    • ugreie opplevelser
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ugreit
  3. om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
    Eksempel
    • ugreie og masete unger
    • brukt som adverb:
      • han slo seg ugrei

gå over stokk og stein

Betydning og bruk

Se: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Eksempel
    • kjøreturen gikk over stokk og stein
  2. gå uvørent eller slurvete for seg;
    være ute av kontroll
    Eksempel
    • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker
  2. Eksempel
    • gå med stokk
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: lite redskap til å måle noe med
  4. (tykk) stengel på visse planter
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. samling av noe eller noen

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

submarin

adjektiv

Opphav

av sub- og marin

Betydning og bruk

som fins eller foregår under havflaten;
Eksempel
  • submarine terreng

lettgått

adjektiv

Betydning og bruk

som er lett å gå
Eksempel
  • en tur i lettgått terreng

topograf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘sted’ og -graf

Betydning og bruk

person som skildrer terreng og landskap med tanke på terreng, bebyggelse, natur og lignende;
person med topografi som fag;