Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

telte

verb

Betydning og bruk

  1. slå opp telt
  2. dra på telttur

telt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tjeld (2

Betydning og bruk

hus av kunststoff, seilduk, skinn eller lignende som er spent over stenger og oftest stivet opp med barduner
Eksempel
  • sirkustelt, firemannstelt, fjelltelt;
  • sette opp, slå opp telt

Faste uttrykk

  • holde seg ved teltene
    være nær forlegningen eller hjemme