Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tatovere

verb

Opphav

gjennom tysk tätowieren; fra engelsk tattoo, av polynesisk tatau ‘tegn, maleri, tegning’

Betydning og bruk

prikke eller risse varige bilder, bokstaver eller mønstre inn i huden ved hjelp av et skarpt redskap og tusj, sot eller lignende

tatovering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tatovere
  2. bilde, bokstaver eller mønster som er tatovert