Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tanne

substantiv hankjønn

Opphav

dansk; beslektet med tenne

Betydning og bruk

om eldre forhold: øverste brente del av veke

tannin

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk av tanner ‘garve’; gammelhøytysk tanna ‘gran(bark)'

Betydning og bruk