Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tabu 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk taboo fra polynesisk ‘hellig, forbudt’

Betydning og bruk

  1. forbud mot bestemte handlinger eller mot å nevne eller røre visse mennesker, dyr eller ting
    Eksempel
    • høvdingen var omgitt av tabuer
  2. noe som omfattes av tabu (1, 1), tabuemne