Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

tørst 1, tørste 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tørr

Betydning og bruk

  1. trang til å drikke;
    behov for væske
    Eksempel
    • være plaget av tørst;
    • slokke tørsten
  2. i overført betydning: det å ha trang eller behov for noe
    Eksempel
    • han har tørst etter kunnskap

Faste uttrykk

  • ta seg en tår over tørsten
    drikke seg full

tørst 2

adjektiv

Opphav

norrønt þyrstr

Betydning og bruk

  1. som føler trang til å drikke;
    som har behov for væske
    Eksempel
    • de var både sultne og tørste etter turen
  2. i overført betydning: som har lyst på noe;
    jamfør sulten (2)
    Eksempel
    • han var tørst på seier

tørste 2

verb

Opphav

norrønt þyrsta

Betydning og bruk

  1. trenge væske
    Eksempel
    • de tørster i varmen;
    • etter all saltmaten tørstet de etter vann
  2. i overført betydning: ha lyst på;
    lengte
    Eksempel
    • tørste etter suksess;
    • folk tørster etter kunnskap

uutslokkelig, uutslukkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan fylles, slokkes eller tilfredsstilles;
Eksempel
  • ha en uutslokkelig tørst etter kunnskap

utørst

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er tørst lenger
Eksempel
  • drikke seg utørst

uslokkelig, uslukkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke kan slokkes
    Eksempel
    • en uslokkelig ild
  2. i overført betydning: som ikke kan stilles;
    Eksempel
    • ha en uslokkelig tørst etter livet;
    • nære et uslokkelig hat

sulten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som føler sult;
    Eksempel
    • være så sulten at det piper i tarmene
  2. i overført betydning: som har lyst på noe;
    Eksempel
    • han har hatt en fantastisk karriere og er sulten på mer

utholde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tåle eller orke langvarig påkjenning;
Eksempel
  • utholde langvarig tørst
  • brukt som adjektiv:
    • utholdt tort og svie

ta seg en tår over tørsten

Betydning og bruk

drikke seg full;

forgå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til intet;
    ta slutt, dø
    Eksempel
    • himmel og jord skal forgå;
    • vi holdt på å forgå av tørst;
    • jeg forgår av nysgjerrighet
  2. få makten over;
    plage hardt
    Eksempel
    • sorgen forgår meg

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
    misfare seg;
    synde
    • en forbryter som forgår seg igjen og igjen