Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

supplikkere

verb

Opphav

fra latin ‘bønnfalle’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (ydmykt) søke om stilling, fordel eller lignende

supplikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør supplikkere

Betydning og bruk

om eldre forhold: (ydmyk) søknad;

supplikant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør supplikkere

Betydning og bruk

om eldre forhold: (ydmyk, underdanig) ansøker