Bokmålsordboka
supplikant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en supplikant | supplikanten | supplikanter | supplikantene |
Opphav
fra latin; se supplikkereBetydning og bruk
om eldre forhold: (ydmyk, underdanig) ansøker