Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
131 treff

Bokmålsordboka 131 oppslagsord

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Eksempel
  • få straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd
Artikkelside

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt
Artikkelside

refselse

substantiv hankjønn

refsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;
Artikkelside

spesialprevensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: virkning en antar at straff har med hensyn til å avholde en lovbryter fra nye straffbare handlinger;
Artikkelside

allmennpreventiv

adjektiv

Betydning og bruk

særlig i jus: som virker forebyggende på allmennheten;
Eksempel
  • straff med allmennpreventiv virkning
Artikkelside

vilkårsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straff som bare må sones om den tiltalte gjør nye forbrytelser;
Artikkelside

velfortjent

adjektiv

Betydning og bruk

som en har gjort seg godt fortjent til;
godt verdig, passende
Eksempel
  • ta seg en velfortjent hvil;
  • få en velfortjent straff;
  • seieren var velfortjent
Artikkelside

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff
Artikkelside

korporlig

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør korpus (2

Betydning og bruk

på kroppen;
Eksempel
  • korporlig straff
Artikkelside

straffebud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lov eller forskrift som gir rettsgrunnlag for bruk av straff
Artikkelside