Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;

til forskjell fra liten bokstav;

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

skrifttegn for en språklyd
Eksempel
- bokstaven e;
- regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
snevreste betydning
Eksempel
- lovens bokstav;
- tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

liten bokstav
bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
til forskjell fra stor bokstav
stor bokstav
bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav

versal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin versus ‘verslinje’, opprinnelig ‘stor forbokstav i verslinje’

Betydning og bruk

stor bokstav;

sigma

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

attende bokstav i det greske alfabetet (σ, Σ)
i matematikk: stor bokstav (Σ) brukt som tegn for sum

liten bokstav

Betydning og bruk

bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;

til forskjell fra stor bokstav;

Se: bokstav, liten

majuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin maiusculus ‘litt større’, diminutiv av maior ‘større’

Betydning og bruk

stor bokstav;

motsatt minuskel