Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stikkvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen til å stikke med

kårde

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i fekting: stikkvåpen med lang, rett og trekantet klinge
  2. prydvåpen som brukes til enkelte gallauniformer

blankvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hogg- og stikkvåpen som brukes i nærkamp;
jamfør blank (2)

stikken

substantiv ubøyelig

Opphav

etter tysk im Stiche lassen, trolig egentlig ‘forlate under kamp med stikkvåpen’

Betydning og bruk

bare i forbindelsen

Faste uttrykk

  • late noen i stikken
    rømme fra, svikte en i nød

fekte

verb

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakte

Betydning og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;
    jamfør fekting
  2. Eksempel
    • fekte vilt omkring seg;
    • fekte med armer og bein

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    komme seg fram
    • fekte seg fram på egen hånd
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (prøvelser)
    • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber

dolk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt dálkr ‘nål, dolk’ og tysk Dolch

Betydning og bruk

kort, oftest tveegget, stikkvåpen