Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stavn 1, stevn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafn; beslektet med stamme (1

Betydning og bruk

(forlengelse av kjølen i) for- eller akterende på et fartøy

stevne 2

verb

Opphav

norrønt stefna, stavn (1; av stamn

Betydning og bruk

  1. sette stavn, kurs (mot)
    Eksempel
    • stevne inn fjorden
  2. innkalle til møte, for domstol eller lignende
    Eksempel
    • være stevnet som vitne