Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
stamfar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mann som en slekt nedstammer fra
;
hanndyr som (hus)dyr nedstammer fra
;
opphavsmann
Artikkelside
patriark
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
patriarkhes
‘stamfar’, av
patria
‘slekt’ og
arkhein
‘herske’
Betydning og bruk
stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
Eksempel
patriarkene Abraham, Isak og Jakob
overhode i den ortodokse kirken
;
ærestittel for enkelte katolske biskoper
Eksempel
patriarken av Konstantinopel
;
patriarken i Moskva
ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)
Artikkelside
joner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
Ion
, ifølge mytologien jonernes stamfar
Betydning og bruk
person som hørte til en av de greske folkegruppene i antikken
Artikkelside
klan
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
, fra gælisk ‘avkom’
;
opprinnelig av
latin
planta
‘avlegger’
Betydning og bruk
sosial gruppe som bygger på at medlemmene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som en sosial eller religiøs enhet
Eksempel
en skotsk klan
;
somaliske klaner
(hemmelig) gruppe med sterkt samhold
;
familie
(2)
Eksempel
tilhøre
klanen
Artikkelside
metusalem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
metuˊsalem
Opphav
etter
navnet
Metusalem
, stamfar i urtiden som ifølge Bibelen ble 969 år gammel
Betydning og bruk
eldgammel person
Artikkelside
atavisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
atavisˊme
Opphav
av
latin
atavus
‘stamfar’
Betydning og bruk
det at en tidligere egenskap som ikke lar seg påvise i de mellomliggende slektsleddene, kommer igjen i et senere slektsledd
Artikkelside