Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler
Artikkelside

stammor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam-

Betydning og bruk

eldste kjente kvinne i en slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hunkjønn;
til forskjell fra stamfar (1)
Artikkelside

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
    Eksempel
    • patriarkene Abraham, Isak og Jakob
  2. overhode i den ortodokse kirken;
    ærestittel for enkelte katolske biskoper
    Eksempel
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)
Artikkelside

joner

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av Ion, ifølge mytologien jonernes stamfar

Betydning og bruk

person som hørte til en av de greske folkegruppene i antikken
Artikkelside

klan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , fra gælisk ‘avkom’; opprinnelig av latin planta ‘avlegger’

Betydning og bruk

  1. sosial gruppe som bygger på at medlemmene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som en sosial eller religiøs enhet
    Eksempel
    • en skotsk klan;
    • somaliske klaner
  2. (hemmelig) gruppe med sterkt samhold;
    Eksempel
    • tilhøre klanen
Artikkelside

metusalem

substantiv hankjønn

Uttale

metuˊsalem

Opphav

etter navnet Metusalem, stamfar i urtiden som ifølge Bibelen ble 969 år gammel

Betydning og bruk

eldgammel person
Artikkelside

atavisme

substantiv hankjønn

Uttale

atavisˊme

Opphav

av latin atavus ‘stamfar’

Betydning og bruk

det at en tidligere egenskap som ikke lar seg påvise i de mellomliggende slektsleddene, kommer igjen i et senere slektsledd
Artikkelside