Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

støy

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

uønsket eller ubehagelig lyd, bråk (, spetakkel

Eksempel

være plaget av støy fra trafikken;
støy fra naboleiligheten;
lage støy;
støy og spetakkel

enervere

verb

Opphav

av latin eks- og nervus ‘nerve’

Betydning og bruk

virke irriterende på;

Eksempel

la seg enervere;
støyen enerverte henne

avta

verb

Betydning og bruk

bli mindre, svakere

Eksempel

avta i hastighet;
kreftene avtar med alderen;
støyen avtok etter hvert