Bokmålsordboka
enervere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å enervere | enerverer | enerverte | har enervert | enerver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| enervert + substantiv | enervert + substantiv | den/det enerverte + substantiv | enerverte + substantiv | enerverende |
Opphav
av latin eks- og nervus ‘nerve’Betydning og bruk
virke irriterende på;
Eksempel
- la seg enervere;
- støyen enerverte henne