Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

spika

adverb

Betydning og bruk

spik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt spík ‘flis’

Betydning og bruk

smalt stykke tre, stikke
Eksempel
  • hjulspik, tyrispik

spikke

verb

Opphav

trolig av i dialekter spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne

Faste uttrykk

spikende

adverb

Opphav

av spik eller i dialekter spika ‘splintre’; jamfør splinter og splitter

Betydning og bruk

Eksempel
  • spikende gal