Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sminke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

farget hudpreparat brukt som skjønnhetsmiddel eller til maskering
Eksempel
  • ha tykt med sminke i ansiktet

ferske

verb

Opphav

av tysk frischen

Betydning og bruk

  1. gjøre fersk eller frisk igjen;
    fornye, friske
    Eksempel
    • ferske opp sminken
  2. raffinere ved oksidasjon, særlig for å lage om råjern til smijern og stål
  3. overraske noen på fersk gjerning
    Eksempel
    • bli fersket med tyvegodset i hendene

sjarmantisere

verb

Betydning og bruk

refleksivt: gjøre sjarmant;
rette på sminken, håret og klærne
Eksempel
  • sjarmantisere seg